Talen fra elevrådsleder Vilde på Menneskerettighetsdagen 10.12.
Tale, menneskerettighetsdagen
Menneskerettigheter. Rettighetene som i prinsippet skal gi alle mennesker trygghet, uavhengig av religion, etnisitet, økonomi, kjønn, alder, legning eller nasjonalitet. Med andre ord gjeldene like mye for alle oss på Uranienborg skole som for de på helt andre siden av jordkloden. Det er ord som gir oss rett til ikke bare det vi trenger for å overleve, men det som behøves for å leve gode og anstendige liv. For eksempel har vi retten til mat, drikke og et tak over hode, i tillegg til ytringsfrihet, religionsfrihet og rett og slett retten til å ikke bli torturert. Noen av disse er kanskje ting helt utenfor vår realitet, ting vi tar forgitt. Å minnes på dette er en stor del av dagen i dag. For i dag er det akkurat 72. år siden FNs generalforsamling den 10. desember 1948, der verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt. En erklæring med ansvar for å beskytte hele verdens befolkning.
Men så klart var ikke målet nådd med en gang. Med enkeltpersoner, organisasjoner og land som Norge i spissen har vi jobbet og jobber fortsatt mot et verdenssamfunn tilpasset menneskerettighetene. For i Norge blir menneskerettighetene godt ivaretatt og beskyttet. Her og i mange av verdens land kan vi nå se en helt eksepsjonell utvikling. Blant annet fremgang ved likestilling, fattigdom, sult og utdanning. Særlig nå under korona og midt i klimakrisen har vi i Norge vært vitner til hvor essensielle menneskerettighetene er for å leve gode liv, i tillegg til hvor trygt det føles å leve i et samfunn som ikke jobber for å kontrollere, men snarere å beskytte oss. Og det er akkurat denne utviklingen vi setter lys på i dag.
Til tross for dette er det fortsatt mye arbeid som står igjen. Enda er det mennesker som lider av sult, krig og fattigdom, i tillegg til ting som vold, overgrep og alkoholmisbruk i hjemmet. Til og med er det fortsatt mennesker som opplever mobbing og erting på skolen. Fenomener som ifølge menneskerettighetene ikke skulle eksistert. Dette er ting som ikke bare skjer i utlandet, men også i Norge. Derfor er det viktig at Norge som et lite, men rikt og innflytelsesrikt land, i tillegg til oss som enkeltpersoner står frem som gode forbilder for alle andre. Norge som nasjon må veilede andre nasjoner mot bedre samfunn og vi må fortsette å utvikle Norge til vi fullt og helt har nådd målet. Oss som enkeltpersoner må hjelpe hverandre. Vi må ha toleranse og la alle være seg selv. Det er også viktig å ha i bakhodet at det er bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite om man tror at noen har det vanskelig. For dette er også en stor del av menneskerettighetene. Så husk på dette. For i dag feirer vi menneskerettighetene, rettighetene som beskytter alle menneskene på jorda.